Overtar produksjonsanlegg og rigger for nye industrimuligheter
Herøya Industripark kjøpte hele industrianlegget på totalt 35.000m2 fra Magnor Minerals i 2021.
Nye muligheter: Skjalg Aasland, leder for utvikling og byggforvaltning i Herøya Industripark AS, peker på områder i industriparken som gir muligheter for nye etableringer.
Nå er to bygg leid ut, flere av tomteområdene er reservert, og det foreligger planer for klargjøring for nye etableringer.
Bra for industriutvikling
Leder for utvikling og byggforvaltning i Herøya Industripark AS, Skjalg Aasland, mener oppkjøpet er veldig bra for markedet og industriutvikling. – Vi trenger ny industri. For å få ny industri til Herøya trenger vi mer klargjort areal. Nå planlegger vi for opprydding og riving og gir nye aktører muligheten å benytte sentrale arealer her på Herøya.
Nye områder gir muligheter
Aasland peker og forteller om planer for bygg og områder i industriparken og hvilke muligheter det gir.
– Området i midten rett innenfor hovedporten på Herøya, vi kaller det for "indrefileten" i industriparken, har veldig god tilgang på infrastruktur. Det er sentralt relatert til støttefunksjoner og ligger tett på annen industri. Det er viktige områder i industriparken.
Han forteller at et større tomteområde allerede er reservert, og det nyeste bygget er under klargjøring for en leietaker. Andre tomtearealer skal gjøres om til midlertidige åpne områder, laydown-områder. Disse kan brukes til plassering av anleggsutstyr, bygningsmaterialer eller andre aktiviteter av kortere varighet.
Nye bransjer passer godt
Aasland og kollegaer i Herøya Industripark AS er allerede i dialog med flere aktører.
– Vi snakker med virksomheter som kan passe sammen med eksisterende industri på Herøya, som for eksempel hydrogenteknologi, karbonfangst/-lagring og gjenbruk, i tillegg til batteri- og annen relevant industri. Strategien vår er å finne flere aktører fra disse bransjene. De vil passe godt inn her på Herøya.
Industriparkselskapet kjøpte og overtok hele MgO-linja etter at Magnor Minerals besluttet å stanse produksjon på Herøya i fjor vinter.
Omfattende oppkjøp
Eiendommen består av 7 industribygg, et transportanlegg og 53 mål tomtearealer med spredt beliggenhet i industriparken. Det omfatter anlegget for lossing på kaia, transportlinja, knuseanlegget, kalsinatoranlegget, og saltvannskarene. Inkludert er også produksjonsbyggene MgO/Bygg 103, og "nybygget" fra 2012, fused magnesia/Bygg 132.
Bygg 103 og dorrkar-området i Herøya Industripark et stort sammenhengende område. – Hver av disse tomtene er vel 15.000 m2, sier Skjalg Aasland. – Det skaper muligheter for ny industriutvikling.
– Det nyeste bygget, Bygg 132, er leid ut og settes nå i stand. Bortsett fra det, er det veldig lite som kan gjenbrukes, sier Aasland. – De andre byggene planlegger vi i hovedsak å rive. Kanskje med unntak av kalsinatoren, sier han.
– Bygg 103 ble bygget i 1943 og har et stort vedlikeholdsetterslep, så det planlegger vi å rive, forteller Aasland. – Dette området passer å ha som et åpent areal, et lay-down-areal, for eksempel når Vianode skal i gang med sin anleggsvirksomhet. Vi trenger rett og slett mer plass og har bruk for dette område i en byggetid. Det skal være rasjonell framdrift i byggeprosjekter, noe vi ønsker å tilrettelegge for så godt vi kan. Her ivaretar vi kundene både i oppstartfasen, i driftsfasen og i avslutningsfasen, sier Skjalg Aasland.
Siloene ved Bygg 103 på lista for riving.
— Planen er å starte her på den sørøstlige delen av Herøya, sier Aasland. "Losseanlegget fra kaia med det store transportbåndet er i veien for aktiviteter vi planlegger i dette området. Det vil derfor være nødvendig å rive dette anlegget, transportbåndet og knuseprosessbygget først. De har ingen bruksverdi eller teknisk verdi, og utgjør en helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko."
– Plasthallen foran kalsinatoren leier vi ut til forskjellig bruk. Det er også et opsjonsområde for Nordic Electrofuel. Bygger Norges første e-fuel produksjon på Herøya i 2022.
Skjalg Aasland mener at kalsinatoren kan ha nye bruksmuligheter. – Kalsinatoren er et spesielt og spennende bygg, sier han. – Det er bygd i 1984 og er i ganske bra stand. En unik utforming, 70 meter høyt, og med rørføringer og kalsinatorprosess med vertikale ovner, gjør at vi kan se om det er andre relevante bruksformer. Bygget har en intressant plassering nær testfasiliteter i forskningsparken og Equinors testrigg, og kan være aktuelt å bruke i forskningsaktiviteter på CO2 eller annet. Det må vi finne ut av. Vi er i dialog med miljøer for å vurdere bruksmuligheter.
Tekst/bilder: Siri Krohn-Fagervoll siri@krohnfagervoll.no
