På jobb for tryggheten

Den første vurderingen som gjøres er: Kan Beredskapen håndtere sitasjonen selv, eller er det nødvendig å sette i sving et større apparat?

Dersom Industrivernet trenger hjelp, kommer Grenland brann og redning (GBR) med sine mannskaper. Brannstasjonen i Porsgrunn er samlokalisert med Industrivernet på Herøya. I bygget har også sykehuset stasjonert to av sine ambulanser i beredskapsbygget.

Kort utrykningstid

Telemarksavisa har publisert en artikkel om Beredskapstjenesten. Tittelen var «Når alarmen går: – Det må være det tryggeste nabolaget å bo i hele landet». Beredskapsvakt Andreas Bjugn mener at de som bor i nærområdet, er blant dem som har minst å frykte i hverdagen – Jeg kan ikke se for meg en bydel i hele Norge som har mer beredskap på plass innen 20 minutter. Om det virkelig smeller, er mannskap fra Bamble, Skien, Rafnes, Grenland brann og redning og Larvik på plass her. Samtidig er utrykningstiden for brann og redning samt helse lokalisert her på området kort om det er en hendelse i Porsgrunn, sier Bjugn. (Link: TA Nyheter, Porsgrunn | Herøya Industripark. kun for abon.)

To utrykningsnivåer

– Beredskapen har som oppgave å trygge alle ansatte i Herøya Industripark, poengterer Gaute Tangen. Han er fagleder for industrivern på lag A, som er ett av fire lag i Beredskapen – Vi kjører alltid ut først, og vi rykker ut på alle meldinger enten det er noen som har kuttet seg i handa, eller om det er en større hendelse. Om ikke hendelsen er håndterbar for oss, har vi GBR i ryggen. Om det kreves, har vi alt av utrykningsmateriell i hele Grenland tilgjengelig.

Industrivernet har to utrykningsnivåer. Normal utrykning vil si at Industrivernet rykker ut med vaktlaget på fire i to biler. Ved full utrykning er hele apparatet inklusiv GBR med. – Det er vi som definerer nivået selv, enten ut fra egne observasjoner eller ut fra meldingen vi får fra Vaktsentralen, forklarer Tangen.

Privat industri-brannvesen

Myndighetene stiller krav om at virksomheter med potensial for hendelser skal ha et industrivern. I Herøya Industripark er dette organisert som et felles industrivern, som også omfatter bedriftene i Herøya Næringspark og Eramet.

Herøya Industriparks felles industrivern er organisert i fire vaktlag og en døgnbemannet Vakt- og alarmsentral. Tjenestene driftes av Avarn-konsernet, som er Nordens største sikkerhetskonsern. – Vi er et privat industri-brannvesen med ansvar for bedriftene i industriparken og noen virksomheter utenfor som Eramet og Herøya Næringspark, forklarer Tangen.

Industrivernet samarbeider tett med Grenland Brann og redning, som holder til i de samme lokalene i industriparken. – Vi bor under samme tak, vi øver sammen, og vi drar på hendelser sammen når det kreves. I tillegg står to ambulanser stasjonert i Industrivernets bygg på Herøya, legger beredskapsvakt Andreas Bjugn til.

I tillegg er det beredskapsdisponert personell ute i fabrikkene, som er en del av felles industrivern. Det kan være operatører, mekanikere eller andre som har en tilleggsrolle ved hendelser.

Kompetanse

Alle ansatte i Beredskapen har utdanningen til Norges brannskole. Det er grunnutdanningen for alle brannmannskaper i landet. – I tillegg har folkene våre kompetanse som prosessoperatører, elektrikere eller på andre relevante områder, forteller Andreas Bjugn. – Vi er en gjeng med svært ulik bakgrunn som sammen utgjør en kompetent enhet som er rustet til alle de ulike situasjonene vi kan møte. I tillegg har vi selvfølgelig kurs i utrykningskjøring, sertifikater for tunge kjøretøy og kompetanse på førstehjelp. Det er Norsk Luftambulanse som kurser oss i akutt nødhjelp.

Lokalalarm og Fabrikkalarm

Beredskapen rykker ut til små og store hendelser ved bedriftene på Herøya. Alle hendelser skal meldes til industriparkens egen, interne vaktsentral. – Ingen skal ringe nødetatene selv fordi da tar det lengre tid å få hjelp, utdyper Tangen. – Vaktsentralen kontakter oss, og så rykker vi ut.

Alarmene er delt i to alvorlighetsgrader:

Lokalalarm brukes når det er en uønsket hendelse i et avgrenset område, som for eksempel i en av enkeltfabrikkene på Herøya. Den vil kunne høres langt utover fabrikkportene avhengig av hvilket område alarmen blir satt i.

Fabrikkalarm gjelder for hele industriparken. Da blir alt arbeid stanset, og alle skal gå til nærmeste beskyttelsesrom. Da går det også varslinger til kommunen, brannvesen, politi, helsevesen og media. Hendelsen blir også varslet på industriparkens nettsider, og publikum blir varslet via mediene.

– Naboene våre hører varslingene, men interne alarmer berører ikke omgivelsene våre, understreker Gaute Tangen. – Vi registrerer at noen rundt oss er bekymret, men det er det ikke noen grunn til. Skulle det oppstå fare for befolkningen utenfor fabrikkområdene, vil det bli varslet – klart og tydelig.

Varsler oftere enn før

Publikum i Grenland har lagt merke til at det varsles om hendelser oftere enn før. Det betyr ikke at det er flere uønskede hendelser enn tidligere i Herøya Industripark.

– Terskelen for å varsle om uønskede hendelser har blitt betydelig senket de siste årene. Vi varsler med utgangspunkt i potensialet i hendelsen og et worst case-scenario. Så nedgraderer vi heller så snart vi har oversikten. Derfor høres slike alarmer hyppigere enn tidligere, forteller Tangen. – Alarmene er for de ansattes sikkerhet, men de høres også av beboere utenfor fabrikkområdet. Det betyr ikke at eventuelle hendelser har betydning for andre enn oss internt på området.

I tillegg høres alarmene bedre enn før. Alarmanleggene har blitt oppgradert og låter høyere. Det er nødvendig fordi ansatte skal høre varslinger gjennom hørselvern når de jobber i bråkete omgivelser.

Mange øvelser

Industrivernet er først og fremst en beredskapsorganisasjon, men de drøyt 20 ansatte har også andre oppgaver i Herøya Industripark. – Vi har tilsyn med slukkeutstyr rundt omkring i bedriftene, og vi tar oss av kursing og kompetanseheving for ansatte i bedriftene på området. Opplæringen omfatter først og fremst førstehjelp og brannvern, forteller assisterende fagleder industrivern Ole Siira.

– En stor del av jobben vår er øvelser. Vi øver på det vi definerer som «dimensjonerende hendelser», forklarer Siira. – Det er de største og kanskje mest usannsynlige hendelsene som kan skje. Filosofien er at om vi klarer å handtere de store hendelsene, klarer vi også de små.

Industrivernet har store øvelser minimum 12 ganger i året. Det er øvelser for hele beredskapsorganisasjonen, som også involverer brannvesen, politi og helsevesen. I tillegg øver vaktlagene, gjerne sammen med brannvesenets vaktlag på Herøya.

– De øvelsene har vi mange av, flere i måneden, sier Tangen. – Vaktlagene våre har en eller annen øvelse på hvert eneste skift. Det er for å drille bruk av utstyr og for å få mengdetrening slik at vi er best mulig forberedt på eventuelle hendelser. Vi har også øvelser sammen med bedriftenes beredskapsdisponerte 24 ganger i året.

Egen informasjon om beredskap

Industrien i grenland har i samarbeid med kommunene gått sammen om å lage en informasjonsside for beredskap. Her kan befolkningen gå inn for å lese litt om de forskjellige virksomhetene, mulige hendelser som kan medføre storulykker og farlige stoffer.

Sjekk den gjerne ut. https://grenlandsberedskap.no/no/beredskapsinformasjon-for-grenland