Lagspiller på jobb og privat

– Jeg visste hvor god jeg var selv, men rundt meg i laget var det 10 andre som skulle være gode. Slik er det i arbeidslivet også. Det gjelder å få med alle på laget.

Pensjonist

I slutten av april gikk Vee-Haugen av med pensjon, etter over 50 år på Herøya. Nå er det barnebarn og fisking som opptar tiden.

I 1969 flyttet han sammen med familien fra Øvre Årdal og til Porsgrunn. Da forlot faren hans journalistjobben for å begynne som partisekretær i Telemark Arbeiderparti. Agnar har tatt med seg familieverdiene videre. Han er sosialdemokrat og har røttene godt plantet i fagbevegelsen.

Fotball

– Før vi flyttet, spilte jeg for Jotun (nå Årdal FK) og er Sogne-mester i fotball, smiler Agnar. – Vi bodde på Klyve, så det var naturlig at jeg begynte i Pors. Der spilte jeg alt fra Løkkecup i starten til vi i 1973 ble norgesmestere med Einar «Jeisen» Gundersen som trener. Det var et fantastisk lag, og «Jeisen» var en fantastisk trener.

Agnar spilte seks kamper for junior-landslaget. – Vi spilte mot stjerner som danske Søren Lerby og Frank Arnesen. Det var et eventyr. Røste Fossen var trener, og det var fantastisk å være med på noe sånt. Men noen lang fortballkarriere ble det ikke. Han la opp som 21-åring etter et kort opphold i Odd i 1978. Fotballkunnskapen har andre fått glede av etter at den aktive karrieren var over. Agnar var trener i Urædd i 20 år og har jobbet med talentgrupper for fotballkretsen.

Til Hydro

Karrieren startet med ett års yrkesskole før Agnar kom inn på bedriftsskolen til Hydro i 74. – Hydroskolen hadde en fantastisk fin kombinasjon med teoriundervisning og praksis om hverandre. Og lærerne var for det meste sivilingeniører fra fabrikkene. De var veldig flinke, så det var et flott opplæringstilbud. Og når du begynte der, så var du i praksis ansatt, selv om vi kunne velge og vrake i jobber andre steder også.

Agnar valgte Hydro, og det har han aldri angret på. – I 87 fikk jeg spørsmål om jeg ville bli formann, som det het den gangen. Det var ikke snakk om å søke. Jeg ble kalt inn til HR-avdelingen og lurte egentlig på om de tullet med meg. Jeg ba om en dags betenkningstid, og sa ja dagen etter.

Agnar forteller at han aldri fikk noen forklaring på hvorfor han ble spurt, men tror kanskje det hadde sammenheng med fotballen. – Jeg var leder og lagkaptein og hadde med meg en sosial tankegang som lagspiller.

Lagspiller

– Hva har du tatt med deg fra idretten inn i jobben?

– Det er akkurat det jeg sier om å være lagspiller. Da jeg begynte å spille fotball, skjønte jeg at jeg kunne bli god. Det var helt greit, men det var ikke jeg som var viktig. Det er lagspillet som teller. Og sånn er det i arbeidslivet også. Om du har en gjeng på 10 mann og noen av dem mistrives i jobben, så er ikke laget der det skal være.

Agnar forteller at det viktigste for ham er ærlighet og trua på mennesker. – Alle kan, sier pensjonisten bestemt. – Men noen ganger kreves det at ansatte må ha folk rundt seg som kan legge til rette for at de skal få lov til å yte sitt beste. Sånn er det i fotballen, og sånn er det på jobben. En leder må lytte og ta hensyn til enkeltindividene i laget. Det kan være å legge til rette om noen er syke eller har plager helt utenfor jobbhverdagen. Da må det tilrettelegges slik at de kan komme tilbake i full jobb. Det lærte jeg av «Jeisen», og det er prinsipper som gjelder i idrett, musikkorpset, speiderklubben eller på jobben. Det har jeg sett i alle de årene jeg har jobbet, og det blei nesten 51 år.

PVC-fabrikken

Under opplæringen roterte lærlingene en del rundt, men Agnar har jobbet i PVC-fabrikken praktisk talt hele tiden etterpå. – Det het Hydros petrokjemi-divisjon den gangen. Nå er det Ineos som eier fabrikken.

– La du fra deg verktøyet da du ble formann?

– Ja. Jobben min var å lede elektrikerne, og etter hvert automatikerne - både egne ansatte og innleide mannskaper. På det meste hadde jeg ansvar for 20-25 mann. Styrken min ligger i å lede. Når ungguttene stiller meg faglige spørsmål, så svarer jeg bare at det ordner dere. De er så flinke. Jeg har hatt utrolig mange lærlinger innom fabrikken, og de blir bare flinkere og flinkere. Så ikke kom til meg og si at dagens ungdom ikke er dyktige og ansvarsfulle.

Agnar vil nevne det gode miljøet i fabrikken og sine dyktige medarbeidere. – Stor åpenhet og trivsel er nok årsaken til at jeg alltid gledet meg til å gå på jobb, og at vi alltid har jobbet som et lag.

Fagforeningsmann

Da PVC-fabrikken ble en del av Ineos-konsernet, ble Agnar leder i fagforeningen, nærmere bestemt i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), som er tilknyttet LO.

– Har du vært organisert hele tiden?

– Ja, hva trur du faren min sa da jeg hadde fått læreplass i 74? Agnar svarer selv: – Du har bare å melde deg inn i HAF. Så den første dagen jeg var på jobb, kom lederen med fagforeningsboka.

– Er det en konflikt i å være leder og fagorganisert?

– Nei, ikke om en greier å skille rollene. Det er viktig å vite hvilken hatt jeg har på meg. Noen ganger har jeg understreket at jeg snakker som fagforeningsmann, og andre ganger har jeg vært klar på at jeg er i lederrollen. Det har gått veldig bra, og jeg har aldri vært tatt for rolleblanding. Jobben som teamleder og jobben som fagforeningsleder har en ting felles, det gjelder å ta vare på folkene dine.

Friluftsliv

– Nå har du vært pensjonist i 30 dager. Hvordan synes du det er?

– Jeg satt her i går kveld og tenkte: Hvordan er det i morgen når jeg kommer på jobb? Så jeg må ta meg litt i det og tenke at jeg skal ikke på jobb. Jeg har jo fri.

Agnar er medlem i Grenland Sportsfiskere, han følger ivrig med på Arsenal, Pors og Odd og er en aktiv skiløper på vinterstid og syklist i sommerhalvåret. I tillegg er det barnebarn som skal følges opp

– Egentlig så har jeg ikke problemer med å få tiden til å gå, sier pensjonisten. – Det hadde jeg ikke før heller, men nå har jeg bedre tid til å gjøre de tingene jeg trives med. Snart skal jeg på fisketur med en kollega. Det er en lidenskap å være ute, gå i fjellet og ha med fiskestanga. Jeg er mye i Svanstulområdet, for det er der fiskeforeningen har vannene sine. Jeg besøker også Bamble-skogene om våren. Det er flotte fiskevann der også. Og så går jeg gjerne på Hardangervidda eller i Jotunheimen når jeg er hjemme i Årdal.

– Betyr det at Grenland Sportsfiskere har fått med seg en ny lagspiller i driften av foreningen?

– Jeg har ikke gått inn i noe organisert virksomhet ennå. Jeg er også medlem i Turistforeningen, så jeg er egentlig i tenkeboksen når det gjelder hva jeg skal bruke tida mi på framover. Fellesskap og det å få til ting sammen, det appellerer til meg, så noe blir det, avslutter Agnar praten.