Lærlingene hos Addcon starter i hjortetakk-fabrikken

Kjemiprosesslærlingene hos Addcon Nordic starter opplæringen i hjortetakk-fabrikken. Den er enklere og mer oversiktlig enn annen produksjon i bedriften.
lærling, poserer, står ved rekkverk inne i fabrikkanlegg Ny på skiftet: Tobias Byggstøyl Jonassen (18) startet opplæringen hos Addcon i hjortetakkfabrikken 1. september i år.

Addcon har seks lærlinger, en på hvert skift sammen med fire utlærte arbeidskolleger.

– Det er mange utfordringer, men det er morsomt også, svarer Tobias Byggstøyl Jonassen (18) på spørsmålet om hvordan det er å være lærling i Addcon. Han startet opplæringen 1. september i år. – Alt er nytt og annerledes i forhold til sånn det var på skolen.

– Ligner læreprosessen i bedriften på skoletiden?

– Ja, det er jo innenfor samme tema, men alt er mye større her. Vi hadde ikke store rigger på skolen, men jeg kjenner igjen fagene i jobben her.

Som fersk lærling starter Tobias med å lære runden og pakkeprosessen i hjortetakkfabrikken. Lærlingene tar prøver ute i fabrikken og deltar i pakkingen.

Går runder i fabrikken

– Selve runden starter på toppen av den tre etasjer høye hjortetakkfabrikken. Vi sjekker temperaturmålere og trykkmåler, ser på tanknivåer og tar prøver. Prøvene fra krystallisatoren til hjortetakken blir sjekket for å se om krystalliseringen er riktig, forklarer Kennet Von Hafenbrädl Gjærum (21). Han er andre års lærling og har erfaring nok til å jobbe ganske selvstendig i hjortetakkfabrikken. – I tillegg gjør vi litt vedlikehold i fabrikken. Vi soper dersom det støver og sjekker at utstyret går som det skal.

– Det er viktig å lytte, forklarer William Gunnestad (19). Han er også lærling på andre året. – Vi lytter og lukter for å sjekke at alt er som det skal. Når en har vært her en stund, vet en hvilke lyder som skal være her, og da hører vi fort om noe er galt.

ung lærling, prøvetaking fra grønn tank
PRØVER: Tobias Byggstøyl Jonassen tar prøver i hjortetakk-fabrikken.

Opplæringen starter i hjortetakkfabrikken

Addcon har to fabrikker i Herøya Industripark, hjortetakkfabrikken og formiatfabrikken.

– Jeg vil påstå at vi kjenner hjortetakkfabrikken ganske greit, sier Kennet. – Den blir vi kjent med det første halve året. Det er her lærlingene starter opplæringen.

Etter hvert går lærlingene videre til formiatfabrikken, som er mye større og produserer et bredt spekter av produkter. – Der er det mer batch-vis prøvetaking, sier William. – Arbeidsoppgavene varierer mer og bestemmes av hvilke produkter som går i produksjonen. I hjortetakken går vi runder til faste tidspunkt. I formiatfabrikken varierer oppgavene mye mer. Noen produkter krever veldig mye prøvetaking og sjekking.

Noen prøver blir sjekket av lærlingene under tilsyn av faglærte operatører. Andre prøver blir sendt til eksterne laboratorier.

– Sitter dere i kontrollrommet også?

– Vi får lov til å bli med og se hva som skjer der, men vi styrer ikke produksjonen. Vi kan ikke sitte bak skjermene aleine. Men hjortetakkfabrikken får vi lov til å styre, nå som vi har vært her såpass lenge og kan fabrikken godt, forteller Kennet.

Godt valg

– Hvorfor har dere valgt kjemiprosess-faget?

– Faren min er prosessoperatør i Nordsjøen, svarer William. – Så det er sånn jeg er introdusert til faget, og nå er jeg her.

Tobias forteller at han var usikker på hvilken yrkesvei han skulle velge da han gikk på videregående. Han begynte på Vg1 program for teknologi- og industrifag, og der fikk skiensgutten informasjon om hvordan det var å jobbe i prosessindustrien. – Da valgte jeg å gå denne veien, og jeg opplever at det har vært et godt valg. Jeg synes det er trivelig å jobbe her hos Addcon.

fem lærlinger står mellom to store tanker, poserer
ADDCON: I fjor tok Addcon inn lærlingene Kristoffer W. Johannesen, William Gunnestad, Tom-Kristian Berge, Kennet Von Hafenbrädl Gjærum og Mats Gardsteig Verpe. Foto: Industrilærling.

Begynte på elektro

Kennet begynte på elektrofag, men etter to år fant han ut at det var mer spennende å jobbe med kjemi og produksjon. – Det var en kompis som overbeviste meg, så da begynte jeg på to nye teori-år på videregående. Og det valget er jeg godt fornøyd med. Når jeg får fagbrevet, er jeg kvalifisert til operatørjobber i ulike selskap.

– Mulighetene er mange, og det hadde ikke gjort noe å komme ut i Nordsjøen, konkluderer William.

 


Les også