- Vi skal utvikle oss her fra Herøya, uansett CO2-avgifter, sier Yaras nye forskningsleder

Vi møter klimavennligheten «himself». Det skjønner vi fort nå vi starter praten.

– Vi har store ambisjoner og skal utvikle oss, uansett CO₂-avgifter, svarer Per Knudsen kjapt på spørsmål om industriutvikling og klimaverstingen CO₂. 

Industriutvikling handler om klima

Industriutvikling handler mye om klima i Per Knudsens verden. Han snakker av lang erfaring. 

– Siden 80-tallet har jeg brukt min energi på å redusere utslipp, først dioxiner fra magnesiumproduksjon, så CO₂, NO_X-utslipp og lystgass. Yara har fjernet 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter ved reduksjon av lystgass i salpetersyrefabrikker over hele verden.  Dette tilsvarer nær halvparten av hele Norges utslipp.  Det er Norges største klimatiltak noensinne, sier Knudsen, stolt på Yara’s vegne. 

Global tankegang

Hva tenker du om forslaget nå om å øke CO₂-avgifter, og bekymringen dette medfører fra lokalsamfunn og ansatte i Yara?

– Vår tankegang er global, begynner Knudsen. Han spenner opp Yaras globale sceneteppe. – Vi lager gjødsel som leverer mat til 220 millioner mennesker i verden. Det vi produserer her i Porsgrunn eksporterer vi til Kina, USA, Brazil, Thailand, alle land langt unna Porsgrunn og Herøya.

– Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya har marginal lønnsomhet i dag, sier Knudsen. Han fortsetter resonnementet. – Vi kan stoppe fabrikken her. Det vil redusere utslipp i Norge. Da vil vi importere ammoniakk fra utlandet. Totalt vil det øke CO₂-utslipp med om lag 15-20 prosent.  Det betyr at vi optimaliserer i Norge på bekostning av verden!? Det er ikke en politikk jeg er enig i.

Vi tar utfordringen

– Vi tar utfordringen, men å skattlegge oss er ingen god klimapolitikk, påpeker Knudsen. – Da synes jeg heller man burde se på å produsere mindre olje, foreslår han. – Vi tar utfordringen med å legge om klimafotavtrykket betydelig, blant annet nå i samarbeid med NEL, som på sikt skal forsyne gjødselfabrikkene med fornybar energi.

Skiftet kommer – hydrogen kommer

I prosjektet med NEL skal produksjonen ved Yara Porsgrunn delhybridiseres med hydrogen som energibærer basert på fornybar energi fra sol, vind og vann.

– Skiftet kommer, sier Knudsen. – Jeg tror elektrolysørene kommer og hydrogen kommer. Jeg tror hydrogen blir økonomisk bærekraftig, men det vil ta tid, og det kommer først i transport. Bilindustrien er en spydspiss. De har de aller høyeste energiprisene.  Så blir jo utviklingen litt som solcellepaneler. Det startet med paneler på hytter til fjells. Volumene gror ut fra spydspissene, og det tar tid til å begynne med.

Elektrifisering uaktuelt nå

– Nå er det økonomisk katastrofe å lage ammoniakk av strøm, sier Knudsen. Han forklarer med et par prisbilder. – Går du fra diesel til el-bil reduserer du prisen med nesten en ti-del på en kjøretur Skien-Oslo, men går du fra naturgass til elektrisk (el) i industrien øker prisen to-til fire ganger.  El er høyt priset, og kommer til å bli høyere, mener Knudsen

Investere i el-forsyning

– Et bidrag til at el koster mer er blant annet investeringer i infrastruktur for el-forsyning, sier Knudsen.

– I dag har vi ikke infrastrukturen til det nye energibildet, og det trengs store investeringer framover. Både strømpriser og volum vil imidlertid etter hvert øke, og så får vi håpe at det kommer til et vippepunkt hvor fornybar energi vil bli lønnsom i forhold til naturgass. Vi posisjonerer oss. Her har industrien mulighet til å gå inn og bli med så vi er klare når tiden blir moden, sier Knudsen. 

Lønnsomt fortere enn vi tror

Når blir dette lønnsomt?

– Lønnsomhet kan komme fortere enn vi tror, sier Knudsen. – Yara er med å dytte teknologi framover. Vi er med å utvikle ny teknologi, slik at Best Available Technology (BAT) stadig blir bedre. Det har vi gjort lenge. Ingen salpetersyrefabrikker i verden er så energieffektive som de her i Porsgrunn på Herøya. Det er langt igjen til klimamålene, men her har vi over 100 kloke hoder som ser på produksjon og anvendelse av produktet vårt hver dag. 

Finnes kapital?

– Ja, det finnes, men støtteapparatet i Norge har mest fokus på utslipp i Norge. Jeg savner at aktører som ENOVA og flere går inn i globale prosjekter. Equinor fikk 2,3 mrd for off-shore vindmøller. Skal vi elektrifisere ammoniakkfabrikken trenger vi kanskje 10 mrd. Uansett skal vi jobbe for gode bærekraftige løsninger innen de rammer som er der til enhver tid.

Produksjon og bærekraft- se hele bildet

Per Knudsen er opptatt av hele bildet, som også inkluderer han selv som forbruker.  

Yara ser på bærekraft i produksjon, på råstoffet, transport, på effekten på jordet. Landbruket står for 25 prosent av klimautslippene, og halvparten av utslippene kommer når vi tar i bruk ny jord. Derfor må man gjødsle riktig, så vi ikke trenger å pløye ut mere ny mark. Vi putter inn mye energi for å lage gjødsel, og solen tilfører 10 ganger så mye energi som kan sees på som mergjødsling. 

Gleder seg til tunge FoU-oppgaver

Hva gleder du deg mest til i ny jobb? 

– Jeg gleder meg til å jobbe med over 100 topp kvalifiserte fagfolk, og til å ta tak i tunge FoU-oppgaver. Yara Technology Center er et spennende og skikkelig internasjonalt miljø med en tjue-talls nasjonaliteter. Jeg trives godt i store organisasjoner. Jeg liker tempo og dynamikk. 

Hva er første oppgave?

– Det er å bli godt kjent med folkene og alle prosjekter som drives framover. Jeg er klar for å være med å gjennomføre lønnsom industriutvikling. Vi har ambisjoner – vi skal utvikle oss her fra Herøya, uansett CO₂ avgifter.

Tekst: Siri Krohn-Fagervoll   siri@krohnfagervoll.no

Foto: Ole Bjørn Ulsnæs   obu@skribenten.no