Starter produksjon av sjeldne jordarter med råstoff hentet fra Yara på Herøya

Produksjon av sjeldne jordarter på Herøya er helt unik og eneste i Europa.

– Det er en stor milepæl for oss og for EU-prosjektet SecREEts vi er med i, forteller stolte pilotpartnere. – Vi låner produksjonsstrømmer av Yara og sender strømmer av sjeldne jordarter tilbake i verdikjeden. Dette er sirkulærindustri i praksis og ligger godt an i miljøregnskapet, mener de.

Etablere verdikjede

SecREEts (EU Grant agreement ID: 776559) ønsker å etablere en konkurransedyktig og miljøvennlig europeisk verdikjede basert på den fosfatholdige steinen Yara benytter i sin gjødselproduksjon.

– Det å drive gruvedrift på råmateriale er en vesentlig del av kostnadsbildet, så her ligger det veldig godt an til å få til en kostnadseffektiv verdikjede ved å utnytte råstoffet bedre, mener prosjektpartene.   

Eneste i Europa 

I dag er det ingen europeisk produksjon av sjeldne jordarter. De to norske selskapene Yara og REEtec blir dermed de eneste Europeiske produsentene av disse etterspurte jordartene i det grønne skiftet.

REEtec, Yara, Sintef og to andre europeiske partnere fikk 125 millioner kroner i EU-støtte for å «grave fram» og foredle de 15 sjeldne jordartene fra Yaras produksjonsstrømmer. To europeiske produsenter skal videreforedle dette til produkter, blant annet supermagneter til bruk i vindmøller og elbiler.  

Første leveranse

– Første beholder med konsentrat av sjeldne jordarter ble levert denne uka, forteller Vibeke Rasmussen fra Yara Technology Center stolt. Konsentratet hentes ut i produksjonsprosessen fra fullgjødselfabrikken i full drift. 

– Vi har oppskalert fra lab et anlegg som kan håndtere større volum, forteller Mohan Menon, i Yara Technology. – Vi går inn og «låner» en liten del av produksjonsstrømmen og henter ut ca. en kubikk konsentrat sjeldne jordarter per dag.

– Ingen har gjort det før, så her lærer vi om tekniske og økonomiske utfordringer som kan tas videre i et eventuelt fullskalaanlegg, sier prosjektteamet fra Yara.

Hvorfor er Yara med på dette?

– At vi kan utnytte råstoffet bedre, er fornuftig, sier Vibeke Rasmussen. – Hvordan vi skal gjøre dette har vi ikke alle svar på nå, men vi bruker pilotfasen til å finne ut mer om hva som er mulig. Prosessen påvirker ikke gjødselproduktet, så hvis vi kan ta ut denne verdien som andre kan utnytte, er det bra.  

Mer enn 100 involvert i bygging

Bilfinger har gjort en god jobb i byggeprosjektet, og med null skader og hendelser, roser prosjektpartnerne.   

Fra Bilfinger sin side ble det fortalt at det var mer enn 100 personer involvert i bygging av piloten, også lærlinger, forteller de.  

Helt unikt

Det er starten på prosessen som er det unike i SecREEts prosjektet, forteller prosjektpartene.

– Det er det vi gjør her på Herøya som er helt unikt i prosjektet. De to andre partene i verdikjeden kan bruke råstoff fra flere kilder, forklarer Sigve Sporstøl, daglig leder i REEtec.

– Prosessanlegget er utviklet i Norge og bygd over lang tid her på Herøya. Vi har driftet demoanlegget siden 2019, og lært oss prosessen med utgangspunkt i andre råvarer. Nå er vi klare med en skreddersydd frontend i anlegget som kan prosessere råstoff fra Yara. Det neste halvåret bruker vi på å fintune prosessen med råstoff fra Yara, og produserer materialer som skal videre i verdikjeden og bli til magneter. Det blir i 2021, sier Sporstøl.  

På sikt ønsker REEtec å utvikle anlegget for å hente råstoff fra flere kilder. 

"Profitabel business" 

– Teknologien vi har utviklet er miljøvennlig og kostnadseffektiv sammenlignet med andre aktører, derfor ligger alt til rette for at vi kan bygge "profitabel business", sier REEtec-teamet som parallelt arbeider med å se på hvordan et industrielt anlegg kan bygges.

– Å lage en byggetegning ferdig, en oppskrift på hvordan bygge en fullskalafabrikk , er en del av prosjektet, sier Sporstøl. – Markedet er i sterk vekst, mye på grunn av magneter man bruker i drivmotorer på el-biler, forteller han.

– Totalmarkedet på om lag 200 000 tonn i dag, er kanskje 300 000 tonn, eller betydelig mer, i  2030, mener Sporstøl. – Kina vil neppe klare å produsere nok, og det vil være behov for ny kapasitet. Størrelsen på en fabrikk vi opererer med her, er et par tusen tonn og oppover. Det er jo sånn at teknologien er modulbasert, og til en viss grad kan utvides etter behov, sier han.

Tekst/foto: Siri Krohn-Fagervoll