Internasjonal dag for ren luft og blå himmel

I dag, 7. september, markerer FN den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. På Herøya er det blitt gjort mye for å redusere utslipp til luft og bedre luftkvaliteten til våre omgivelser.
Til venstre et nokså vanlig bilde av Herøya på 1960-tallet, med gul røyk og dis fra fabrikkanleggene, i tillegg til umiskjennelig "industrilukt". Bildet til høyre er tatt i 2020, og viser at vi har renere luft og blå himmel.

Luften i Grenland og Porsgrunn er mye bedre nå enn den var tidligere, mens vi har hatt industri i regionen. Mange husker hvordan det luktet og så ut her fra før 1950-tallet fram til 1990-årene.

I dag markerer FN internasjonal dag for ren luft og blå himmel, "International day of clean air for blue skies". På Herøya er det blitt gjort mye for å redusere utslipp til luft, over mange år.

Miljøproblemer som ble til ny vekst

Det var ikke nytt med miljøutfordringer i Grenland. Fram til midten av 1950-årene hadde likevel det meste dreid seg om gjenreisingen etter krigen og byggingen av det moderne industrisamfunnet.

Så hadde noe begynt å skje. Støvutslippene på Herøya skapte problemer, både inne på fabrikkområdet og for omgivelsene. I 1958 ble sivilingeniør Erik Thurmann-Nielsen ansatt for å måle og vurdere utslippene. Selv om det bare var en av flere oppgaver, var han den første som ble ansatt for å arbeide med miljø.

Luftforurensning får økt oppmerksomhet

I 1960-årene hadde de lokale miljøproblemene fra tid til annen dukket opp i den offentlige debatten. Herøya Arbeiderforening tok dem opp i 1964, og Samorg ba i en uttalelse om økt innsats mot forurensningen. Også fylkeslegen i Telemark, Hans Tjønn, var engasjert. Han luftet blant annet mistanken om en sammenheng mellom forurensning og økte forekomster av luftveissykdommer.

Den mest massive markeringen til da, kom med en underskriftsaksjon i regi av Skien og Omegn Husmorlag i 1970. Om lag 7000 skrev under på et krav om økt innsats mot røykplagene. Det gjorde inntrykk.

Da Hydro annonserte en mulig petrokjemiutbygging på Rafnes tidlig på -70-tallet bråvåknet det brede miljøengasjementet.

Krav om å redusere utslipp

Røykskaderådet satte i mai 1974 svært strenge miljøkrav både til de nye petrokjemianleggene og til Hydros eksisterende virksomhet på Herøya. Kravet fra myndighetene var at disse anleggene ikke skulle føre til økt forurensning i Grenland, og derfor måtte også den eksisterende industrien redusere utslippene betydelig.

På Herøya måtte Hydro akseptere krav om 40 prosent reduksjon i utslippene av ammoniakk til luft og 70 prosent lavere utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid fra gjødselproduksjonen. I tillegg måtte utslippene av saltsyre og klor fra magnesiumproduksjonen kraftig ned.

Kilde: Teksten over er hentet fra boka «Historier fra Herøya gjennom 90 år», skrevet av Johan Sagafos.

Systematisk reduksjon av utslipp til luft

Tidligere HMS-sjef, i årene 2000-2010, Sverre Olav Lie, ved den gang Hydro Porsgrunn, uttaler at Hydro jobbet systematisk med å redusere utslippene til luft i årene framover og utslippene av dioksiner til luft ble redusert med mer enn 95 % i perioden 1990 til 1998.

– Utslippene av klor/saltsyre ble redusert med 50-60 % i henhold til konsesjonsgrensene. På slutten av 1990 tallet ble det fra Hydros side konkludert med at for å oppnå ytterligere reduksjoner av utslippene til luft måtte det investeres i ny teknologi, forklarer Lie.

Disproblematikk

Lie mener disproblematikken var en større utfordring for befolkningen.

– Dis var tidvis mer merkbart selv om dis og disdannende utslipp var redusert med 50-60 % fra 1985 til 1991. Dette ble også bekreftet av de målingene som SFT (nå Miljødirektoratet) i Skien selv utførte. Utslippene av støv spilte en like stor rolle som utslippene av gass i henhold til en rapport (såkalt disrapporten) fra NILU i 1992, sier den tidligere HMS-sjefen Sverre Olav Lie.

Sverre Olav Lie er i dag daglig leder i HMS-rådgivingsselskapet SOL Consulting.

Les mer om FNs markering av ren luft.

 


Les også