Hallgeir Øyvind Kjørholt Kaalstad startet som elektrikerlærling i Hydro for drøyt 50 år siden. Heistad-karen har vært elektro-mann hele tiden og jobber nå som arbeidsleder i Herøya Nett AS. Vi har tatt en prat med Hallgeir i forbindelse med at han snart skal legge fra seg hjelm og arbeidstøy og gå ut av porten for siste gang.
Ville bli elektriker
Etter ungdomsskolen søkte Hallgeir seg til elektrolinja på Yrkesskolen i Skien. Der gikk han ett år før han i 1974 kom inn på bedriftsskolen i Hydro. Hallgeir hadde lenge vært sikker på at det var elektriker han skulle bli.
– Da jeg begynte på Hydroskolen, hadde vi en snau måned med undervisning. Så var det ut i praksis. Det vi si at vi jobbet fire dager i uka og hadde en dag på skolen.
– Vi var et halvt år ved hver av Hydros fabrikker. Jeg begynte på brygga – Hovedkai og Vestre kai, gikk videre til magnesiumfabrikken, ammoniakkfabrikken og så på elektroverkstedet. Det siste halve året var jeg tre måneder på verkstedet og tre måneder i Kjørholt gruver. Fagprøva mi hadde jeg på Kjørholt med motoranlegg, sikringsskap og lignende.
Ned i gruva på Kjørholt
Etter to og et halvt års skolegang fikk Hallgeir tilbud om jobb i Kjørholt gruver, som den gangen ble drevet av Hydro. Kalken fra gruvene gikk i en taubane til Herøya. Noe ble brukt i produksjon, og noe ble eksportert. I 1988 overtok Norcem gruvedriften. Da fikk Hallgeir spørsmål om han ville bytte arbeidsgivere eller fortsette hos Hydro.
– Jeg var aldri i tvil. Det var et utrolig lett valg å begynne å jobbe på Herøya. Jeg var lei av gruvejobbing etter 11 år. Det var ikke så interessant med vedlikeholdsoppgaver i heishuset og arbeid nede i gruva.
Hallgeir jobbet en kort stund i F-senteret. – Det var i den perioden de støpte magnesiumfelger, og da var jeg ofte nede og justerte på temperaturer og sånne ting. Det syntes jeg ikke var så veldig morsomt. Så i 1989 spurte jeg driftssjefen om det var mulig å få en jobb i Kraftforsyningen – og det var det.
Kraftforsyning
– Hvordan har det vært å jobbe med elektrofag i alle disse årene?
– Jeg har lært enormt mye. Jeg sett en voldsom utvikling og vært med på montering av svære anlegg, som 132-kilovolt bryteranlegg sammen med leverandøren fra Sveits. Det var fantastisk gøy.
Jobben har i stor grad dreid seg om vedlikehold og oppgraderinger. Kraftforsyningen – nå Herøya Nett AS – har ansvaret for energitilførselen til Herøya Industripark.
– Jeg har lært mye og er enormt fornøyd med både jobben og arbeidsplassen. Jeg har hatt det gøy på jobben, understreker Hallgeir med et stort glis. – Men nå får det være bra. Ungguttene får overta.
Mange meter med vinyl-plater
– Hva skal du drive med som pensjonist?
– Godt spørsmål, for interessen min dreier seg om to ting. Jeg er jo levende interessert i sånne svarte, runde dingser, utdyper han og refererer til LP-plater. – Det synes jeg er moro. Spille av platene, studere dem og lese om folka som har laget musikken. Jeg har massevis av stoff som er skrevet om Clapton, Dylan og de folka der. Etter at jeg så filmen fra Woodstockfestivalen, har Neil Young vært min favoritt. Det er ingen foran eller ved siden av han for min del.
Hallgeir kjøpte sin første LP i 1967, og fremdeles kjøper han vinylplater når han finner noe som mangler i samlingen. Han har blant annet funnet førsteutgaven av Neil Youngs Harvest-album i en vinyl-butikk i Danmark. Den er rammet inn og henger i musikkrommet, der det står 1500 LP-plater og like mange CD-er i hyllene. – Jeg har eget musikkrom, skjønner du.
– Hva er det som er så flott med vinylplater?
– Det er bedre lyd på vinylplater enn på CD-er. Det synes i alle fall jeg. Men det har nok også noe med hva slags anlegg en har hjemme.
På ski i nabolaget
– Og så elsker jeg å gå på ski - rulleski nå og vanlige ski om vinteren. Tidligere fulgte elektrikeren opp ungene som gikk på ski. Om vinteren gjorde han ikke annet enn å preparere ski og kjøre Norge rundt til konkurranser. Selv har han vært aktiv trimmer og har løpt Nyttårstrimmen i flere år.
– Hvilket nivå ligger du på nå?
– Jeg koser meg for meg selv og presser runder annen hver dag borte i rulleskiløypa på Heistad. På vinterstid kjører de kunstsnø der, og da går jeg på ski. Jeg kjørte ungene rundt til skirenn i mange år. Da blei jeg så møkka lei at nå orker jeg å ikke kjøre noe sted for å komme på ski. Det lengste jeg reiser er helt til Stridsklev om de kjører spor der.
Likevel er det ikke helt sikkert at Hallgeir bare skal spille LP-plater og presse runder i lysløypa. – Også ungene våre venter på at jeg skal gå av med pensjon. De trenger vaktmester har jeg hørt rykter om. Og så håper jeg at mor og jeg kan kose oss og reise litt sammen, avrunder Heistad-karen.
Lykke til med ny tilværelse, Hallgeir.
01. oktober 2024
