Verdens første fabrikk for syntetisk diesel kan bli bygd på Herøya

Nordic Blue Crude, Sunfire, tyske EDL Anlagenbau og sveitsiske Climeworks har startet arbeidet med å etablere en fabrikk for produksjon av klimavennlig diesel i Herøya Industripark (HIP). Råstoffene er CO2, vann og elektrisk kraft. Aktørene mener at det blir verdens første kommersielle fabrikk basert på denne teknologien.

NY FABRIKK: De ser fram til å komme i gang med fabrikken på Herøya, styreleder Rolf Bruknapp til venstre og daglig Gunnar Holen i Nordic Blue Crude.

– Vi er i gang med ingeniørarbeidet for å planlegge og dimensjonere fabrikken, og vi er svært optimistiske med tanke på finansiering av prosjektet, sier Gunnar Holen, daglig leder i Nordic Blue Crude.

– Våre bankforbindelser er positive, Enova støtter prosjektet, og vi har også kontakt med mulige investorer. I tillegg har vi signert avtaler med flere kunder og er i god dialog med andre potensielle avtakere. Slik sett har vi etterspørsel for mer enn det vi kan produsere i det første anlegget, sier han, og presiserer at det alltid er en usikkerhet så lenge det ikke er signert avtaler om endelig finansiering.

Holen forteller at fabrikken, som vil koste rundt 70 millioner euro å bygge, skal finansieres med en kombinasjon av egenkapital, lånekapital og Enova-støtte.

10 millioner liter årlig

I 2015 kunne tyske Sunfire og Audi fortelle at de hadde produsert sine første liter med diesel av vann, karbondioksid (CO2) og fornybar energi i et pilotanlegg i Dresden. Produktet, som ble døpt Blue Crude, ble da raffinert til det Audi kalte e-diesel. Det norske selskapet Nordic Blue Crude inngikk en lisensavtale med Sunfire med planer om å etablere en fabrikk i Herøya Industripark i Porsgrunn. Det er den fabrikken som nå skal realiseres.

– I første omgang ønsker vi å etablere en årlig produksjon på 10 millioner liter syntetisk diesel fra vann, elektrisitet og CO2, og målet er å være i gang med produksjon i 2020, sier Holen. – Dersom alt lykkes, vil vi utvide og øke produksjonen til 100 millioner liter årlig.

Hvorfor Herøya?

Stabil og fornybar energi til gunstig pris er avgjørende for selskapet. Gunnar Holen mener at Norge er det beste landet for etablering av kraftforedlende industri, og Herøya det beste stedet å bygge framtidsrettet prosessindustri.

– Den prosessteknologiske kompetansen på Herøya og i Grenland er unik, og infrastrukturen i HIP er svært god for vår produksjon med god tilgang på kraft, vann og andre ting vi har bruk for – som havnefasiliteter for eksport.

Nordic Blue Crude bruker CO2 i produksjonen. Climeworks, en av prosjektpartnerne, skapte tidligere i år overskrifter da de startet det første kommersielle anlegget som suger CO2 direkte fra lufta. Fabrikken på Herøya skal benytte den teknologien, men skal etter planen også benyttes CO2 fra Yaras produksjon i industriparken.

Sirkulær økonomi

– Vi henter CO2 direkte fra lufta og bruker overskudd av CO2 fra industrien. Vi driver med gjenbruk av CO2 – det betyr at vi kan produsere karbonnøytral diesel. Vi konverterer fornybar energi til syntetisk drivstoff uten svovel. Drivstoffet kan fylles rett på tanken og reduserer utslipp av CO2 med 85 prosent over livssyklusen, sammenlignet med dagens fossile brensler.

– Årsproduksjonen på 10 millioner liter kan forsyne 13.000 biler med syntetisk drivstoff. Dette handler om gjenbruk av CO2 og er del av den sirkulære økonomien. Mye av det fornybare drivstoffet på markedet i dag er tvilsomt fordi det kommer fra palmeolje og fører til avskoging. Vi bruker kun fornybare kilder, avslutter Holen.

– Stor sjanse for å lykkes

– Det er et realistisk prosjekt basert på kjente teknologier. Den største utfordringen er kostnadene, men her kan man få til gode avtaler, sier Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark AS, til TU. Han er leder for Pilotarena Herøya og følger prosjektet tett.

– Miljøet og kompetansen på Herøya gjør at prosjektet har stor sjanse til å lykkes. Pilotarena Herøya er laget nettopp for at selskaper skal kunne oppskalere sine prosjekter i et industrilt miljø.

Larsen opplyser at HIP har inngått en intensjonsavtale med selskapene, men at tillatelsen til å bygge ikke blir gitt før finansieringen er i orden.

– Vi har stor tro på å at de klarer å finansiere prosjektet. Folkene bak prosjektet kjenner finansmiljøet godt, understreker han.