Gass fra Herøya og Rjukan bidrar til å hindre kasting av matvarer

– Det er sterkt fokus på kasting av mat. 25 prosent av maten, eller hver fjerde bærepose, går i søpla i stedet for å ende opp på tallerkener, forteller Åse Spangelo. Hun er dr. Scient og markeds- og applikasjonsansvarlig hos Praxair på Herøya.

Åse Spangelo, Praxair viser hvordan laksepakken er merket

Åse Spangelo, Praxair, viser hvordan laksepakken er merket. Selskapet leverer gassblandinger for pakking av matvarer, som gir økt holdbarhet og mindre kasting av mat.

Selskapet leverer løsninger for bruk av gassblandinger til pakking av matvarer. Det er med på å øke holdbarheten og dermed redusere kastingen av verdifulle råvarer. – Vi bruker de samme gassene som finnes i luften rundt oss. Vi bare blander gassene i ulike konsentrasjoner tilpasset matvarene som skal pakkes, forklarer Spangelo.

Innovativ teknologi

«Pakket i beskyttende atmosfære». Det er den formuleringen som forteller at matvarene som puttes i handlekurven, er pakket i en gassblanding. Det hele startet i 1981 da britiske Marks & Spencer begynte å pakke kjøttvarer i en gassblanding med mer oksygen enn i luft. Målet var å holde på kjøttets rødfarge.

I Norge var det Gilde som først tok i bruk denne innovative teknologien. På slutten av 80-tallet begynte selskapet å pakke oppskåret salami i «mykvakuum» for å få påleggsskivene fra hverandre uten at de ble revet i stykker.

Har fulgt utviklingen hele tiden

«Pakket i beskyttende atmosfære», er formuleringen som forteller at matvarene som puttes i handlekurven, er pakket i en gassblanding.

«Pakket i beskyttende atmosfære», er formuleringen som forteller at matvarene som puttes i handlekurven, er pakket i en gassblanding.

– Noe seinere begynte Gilde å pakke kjøttvarene i gass. Vi var med fra starten av – den gang het vi Hydrogas, sier Spangelo. Hun begynte i selskapet et par år senere og har fulgt utviklingen siden.

I Norge var det Næringsmiddeltilsynet som var fagmyndighet. Gassene karbondioksid (CO2), karbonmonoksid (CO) og nitrogen (N2) ble brukt til å forlenge holdbarhet og sørge for at kjøttet beholdt sin delikate rødfarge. Denne gassblandingen ble kalt for «Gildemix». Da vi i 2004 tilpasset oss EØS-reglementet, ble CO tatt ut av bruk, og kjøttet mistet sin brilliante rødfarge.

Kjøttvarer

– Luften vi puster inn, består av 78 prosent N2, 21 prosent oksygen (O2), 1 prosent argon (Ar) og 0,03 prosent CO2. Det er de samme gassene vi benytter til oppbevaring av mat, men vi endrer den prosentvise fordelingen av dem ut fra gassenes egenskaper og hvilke matvarer som skal pakkes, forklarer Spangelo.

Under produksjonen av storfekjøttdeig kjøles råvarene ned ved hjelp av flytende CO2. Kjøttet kvernes ved -1,5 grader celsius, og under pakkingen fjernes luften rundt kjøttdeigen med vakuum. Deretter spyles plastpakkene med en blanding av 60 prosent CO2 og 40 prosent N2 før pakningene forsegles.

– Denne behandlingen gjør at kjøttdeigen, forutsatt at den lagres i lav temperatur, får en holdbarhet på 18 dager, forklarer Spangelo. Rødfargen i kjøttet beholdes siden det er mindre enn 0,1 prosent O2 i pakkene.

Grønnsaker

Kjøttvarer pakkes i tette pakninger for å holde på gassene. Frukt og grønt er levende produkter som må behandles helt annerledes.

– Kjøttet pakkes i tett emballasje for å hindre O2 å komme inn i pakningen og å stoppe lekkasje av CO2. Når det gjelder frukt og grønt, er det bra at det kommer O2 inn. Det forhindrer at produktene råtner. Derfor pakkes levende produkter i en blanding av 5 prosent O2, 5 prosent CO2 og resten N2. Plasten er mikroperforert med små hull, som slipper ut CO2 og inn O2, forklarer Spangelo.

Samarbeider med kundene

Praxair leverer gass, men selskapet jobber også sammen med kundene for å utvikle løsninger for pakking. Samarbeidet er toveis. Noen ganger tar Praxair kontakt med kundene for å legge fram ideer, og i andre tilfeller tar kunder kontakt for å få løst spesifikke problemer.

– Kundene er eksperter på sine produkter. Vi er eksperter på bruk av gass og bidrar til å finne de beste løsningene, blant annet også bruk av riktig filmkvalitet til pakking. Målet med dette samarbeidet er at kundene skal få produkter med høyest mulig kvalitet, og at matsvinnet skal reduseres ved lengst mulig holdbarhet. Bruk av gass er ideelt, og gasspakke-teknologien har en kraftig vekst.

Gjennombrudd med fisk

Praxair begynte å jobbe med oppbevaring av fersk fisk på 90-tallet, men lyktes ikke. Fisk er et svært krevende produkt som tradisjonelt har vært bevart ved bruk av vann-is eller innfrysing.

– Vi hadde et gjennombrudd med gasspakking av fisk i 2011, og teknologien har hatt en enorm vekst siden da. Fra 2012 til 2013 var det en vekst på 64 prosent i salget av gasspakket fisk i Norge. Lav temperatur og god hygiene kombinert med riktig gassblanding, har vært en suksess, avslutter Spangelo.

Fakta: Gasser til matvarer:

  • E290 Karbondioksid – CO2
  • E938 Argon – Ar
  • E939 Helium – He
  • E941 Nitrogen – N2
  • E942 Dinitrogenoksid – N2O
  • E944 Propan – C3H8
  • E948 Oksygen – O2
  • E949 Hydrogen – H2