Avtroppende direktør Thor Oscar Bolstad: − Fornøyd med oppsving og samarbeidsiveren i Grenland!

– Det har tatt tid, men nå opplever vi fantastisk respons når vi inviterer til samarbeid. Det er nesten rørende, sier avtroppende direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark AS. 

Næringsutvikling er jobben som har ligget på Thor Oscar Bolstads skuldre fra dag én i Herøya Industripark (HIP).

Næringsutvikling er jobben som har ligget på Thor Oscar Bolstads skuldre fra dag én i Herøya Industripark (HIP). 

11 år, tusentalls arbeidstimer og sekssifrede beløp har blant annet resultert i testarena for industripiloter og inkubator for gründere. Men det stopper ikke her. Den avtroppende Herøya-lederen lover at enda mer samarbeid blir gull for industri og næringsutvikling i Grenland og AS Norge.

Næringsutvikling er jobben som har ligget på Thor Oscar Bolstads skuldre fra dag én i Herøya Industripark (HIP). I 2006 gikk han fra jobben i Hydro Production Partner til Herøya Industripark – fra å ha ansvar for å skaffe kunder og jobb til 5-600 medarbeidere i leverandørindustrien, til å bli tilrettelegger og utvikler for industriselskaper og virksomheter i Herøya Industripark.

− Det har vært en morsom jobb med oppturer og nedturer, smiler Herøya-sjefen som fratrer stillingen som administrerende direktør for Herøya Industripark AS i juli.

I 11 år har han sammen med laget i industriparken stått på for å tiltrekke seg enda mer industri- og næring til Herøya og Grenland.

– Hva skal du gjøre nå?

− Jeg skal tilbake til Hydro 1. september. Der skal jeg høyst sannsynlig følge opp oppgaver med utgangspunkt i Grenland, som for eksempel Gunneklev. Jeg startet i Hydro i 1997. Der kom jeg inn som ekstern ressurs for å utvikle verksted- og vedlikeholdstjenester og finne eksterne kunder (utenfor Herøya). Fra tidligere jobber i Veidekke, Grenland Offshore og Norwegian Contractors har jeg jobbet som leverandør, tett på kunder. Jeg har sittet lite på kundesiden.

– Hvordan har det påvirket deg?

− Jeg er opptatt av hva kundene trenger for å utvikle seg. Mitt fokus er omstilling, tilpassing, modernisering og å effektivisere organisasjoner. Vi må sørge for å bli attraktive for kunder. Det har vi jobbet mye med her i HIP, og det gode laget jeg har vært en del av har vært viktige i dette arbeidet.

– Ditt fokus som leder, hva er det?

− Mitt fokus har alltid vært mennesker, ikke prosessanlegg. Jeg er glad i å jobbe med mennesker. Jeg har tatt noen personlighetstester opp gjennom, og får sterke utslag på sosial dimensjon. Jeg er avhengig av å omgås mennesker, og trives ikke alene på kontoret altfor lenge.

– Hva brenner du for?

− Jeg er stolt over Grenland, sier Thor Oscar Bolstad.

− Jeg er stolt over Grenland. Det har jeg ikke alltid vært. På 70-tallet sa jeg, "Hit skal jeg aldri mer tilbake». Da lå smogen tjukk. 

− Jeg er ivrig opptatt av å få organisasjoner til å fungere og bidra sammen for å oppnå resultater og å posisjonere seg overfor marked og kunder.

− Vi har hatt flere «tenke-tanker» for å få til samarbeid i regionen. Nå er det satt i gang et stort felles initiativ på å markedsføre og profilere Grenland som landets «beste» område for å etablere industri, hvor Industriparken har en sentral plass Vi fikk applaus i møte med industrinettverkene da vi presenterte planene. I møter med banker, energiselskap, kommuner og eiendomsutviklere har vi fått kjemperespons. De vil bruke ressurser på å markedsføre Grenlandsregionens muligheter sammen med andre. Vi i Herøya Industripark klarer ikke hele jobben alene, det kreves en mye større innsats. Det gir også en fin mulighet for ordførere og myndigheter til å fronte regionen gjennom felles innsats, i stedet for hver for seg.

− Jeg er stolt over Grenland. Det har jeg ikke alltid vært. På 70-tallet sa jeg, «Hit skal jeg aldri mer tilbake». Da lå smogen tjukk. Det var først på 80-tallet vi kom ut av skyene. Da steg et Grenland fram som jeg er stolt av. Nå blir jeg «forbannet» hvis noen snakker negativt om oss.

– Hvordan var det på Herøya da du begynte i 2006?

− Hydro skulle ikke drive produksjon på Herøya lenge. Området skulle bli en åpen industripark. Min jobb var å utvikle og videreforedle industriparkkonseptet sammen med dyktige medarbeidere. Vi startet prosesser for næringsutvikling i regi av bl.a. Per Wold (nåværende rådmann i Porsgrunn) og Øyvind Hasaas (nå flyplassjef) som senere dro det samme konseptet videre til flere av Hydros industriområder i Norge. Vi fokuserte på å tenke som en tilrettelegger. På Herøya bidro Hydro med å sette på et vertskap, finansiering og ga oss et handlingsrom. Det var viktig for Hydros omdømme og ettermæle, men ikke minst viktig for Grenland. Det ga oss en unik mulighet for utvikling.

– Hva har HIP blitt i disse årene med deg som leder?

− Jeg vil si at vi har blitt en av de sterkeste aktørene for å få flere arbeidsplasser og flere virksomheter til Grenland. Vi har hele tiden jobbet strategisk med virksomheter som kan gi ringvirkninger i regionen.

– Hva er du mest stolt av?

− Jeg er stolt av at det har vært, og fortsatt er høy utviklingstakt i Herøya Industripark. Det investeres mye, i snitt investerer virksomhetene i parken 1 milliard NOK i året. Vi har levert gode resultater til eierne, og samtidig har vi som vertskap gjort investeringer som virksomhetene i parken trenger. Vi har modernisert.

− Jeg vil også nevne at samarbeidet innen beredskap, sikkerhet og miljø fungerer godt. Nå har vi tatt initiativ til et Miljø- og Energiprosjekt for å redusere energiforbruk og øke gjenvinning i industriparken (sirkulær økonomi). Vi får god respons fra virksomhetene når vi inviterer. Oppslutningen er bra, det oppleves godt at vi har greid å skape tillit og vist at det vi gjør er gjennomtenkt.

– Hva har vært tøffeste utfordring?

− Å jobbe med landbasert industri, i skyggen av olje og gass, har vært en tung affære i lange perioder. Det var tøft å tro på utviklingsmuligheter når en ble møtt med så lite respons hos organisasjoner, myndigheter og investorer. Det var laber eller ingen interesse. Helt til oljeprisen falt!

− Holdningene fra rådgiverkorps og myndigheter var å selge el-kraften ut av landet og hovedsakelig satse på olje og gass og helse i AS Norge. Det oppløftende er at industribedrifter i Grenland har sterk tro på egne ferdigheter og evne til utvikling. Vi ble «forbannet», og noen jobbet heldigvis med oss. Stein Lier Hansen i Norsk Industri var og er en viktig medspiller som passer på at vi foredler ressursene og skaper industriarbeidsplasser. Vi har hatt stor nytte og glede av det samarbeidet, også i strategiarbeid som har ført til nasjonale modeller.

– Så nå har vinden snudd?

– Det var rene julaften da Monica Mæland og Erna Solberg kom til Herøya og la fram industrimeldingen. 

− Ja, bare det å få en industrimelding etter mer enn 30 år. Å få dokumentert hva vi vil med industrien og vår fornybare, grønne kraft. Det var rene julaften da Monica Mæland og Erna Solberg kom til Herøya og la fram industrimeldingen. Helt fantastisk. Og nå ser det ut til at hovedelementene i meldingen ble godkjent i Stortinget.

– Hva har Herøya-miljøet bidratt med konkret for å utvikle ny industri?

− Jeg vil være så ubeskjeden å si at vi tar litt av æren for Norsk Katapult som SIVA nå starter opp. Vi var først ute med å foreslå industriell pilotering som et konsept for å få til mer industriutvikling. Rolf Olaf Larsen og jeg tok med oss tegninger, illustrasjoner og idé til et Pilotkonsept og dro til SIVA, SINTEF og NTNU med innspillene. Jeg husker godt Harald Kjelstad, tidligere adm.dir. i SIVA. Han «føyk i taket» og slo i bordet av begeistring og uttalte at dette må vi gjøre noe utav. Et sånt møte husker man godt.

− Bakgrunnen var at vi så at det var veldig krevende å tiltrekke seg nye industrivirksomheter med moden teknologi. Det fins ikke mange Alf Bjørseth’er (REC-gründeren). Vi så at vi trengte å jobbe langs FoU- og gründersporet, og etablerte Pilotarena Herøya.

− Så kom jo den store nedturen i 2012 med REC. Over 1000 arbeidsplasser gikk tapt (direkte og indirekte). Da var vi på knea. Det var et stort nederlag, uten at det ble satt inn noe midler fra eierne for å hjelpe regionen.

− Det positive som kom ut av det, var at regionen tok initiativ, og sammen med Terje Aasland fikk vi daværende næringsminister Trond Giske på banen. Et av flere resultat ble at inkubatoren Proventia for gründerbedrifter ble startet i 2013.

– Hvordan ser HIP ut om 10 år tror du?

− Jeg tror på høyere verdiskaping, økt produksjon i eksisterende bedrifter og at flere nye virksomheter kommer til. Jeg tror vi ser flere prosessindustrivirksomheter som bruker de gode leverandørene og infrastruktur som kjølevann, energi og kaier, til å foredle råvarer. Virksomheter innenfor sjeldne jordartsmetaller, lettmetaller, bioenergi med skog som råstoff og noe mer vareproduksjon. Målet for industriparken er at virksomhetene i parken skal omsette for 20 milliarder i 2025. Nå er vi på 13 14 milliarder årlig.

− På Herøya er vi tro mot konseptet prosessindustri. Ringvirkningene fra prosessindustri er store. For hver arbeidsplass skapes det om lag 4-5 arbeidsplasser i regionen, knyttet til leveranser, tjenester, offentlig sektor m.m.

− Jeg tror også at vi har et større og mer robust FoU-miljø som kan påta seg oppdragsforskning. I dag er det ca. 400 forskere på Herøya som stort sett jobber internt for egne selskaper.

– Er det ingen begrensninger?

− Jo, det er arealmessige begrensninger. Vi må prioritere. Men det stopper ikke med Herøya. Vi har Frier Vest og Rønningen, ivrer Bolstad og lar seg rive med i en ordflom om nye muligheter.

− Det gir glede å jobbe med utvikling, understreker han. Som leder var det nok flere bekymringer i Hydro Produksjons Partner da jeg hadde ansvar for å skaffe jobb til 5-600 ansatte.

− Å få med flere i felles innsats har tatt tid.

− Å få med flere i felles innsats har tatt tid. Industrikonferansen Grenland som nylig ble arrangert samlet hele 200 deltakere. 

− Å få med flere i felles innsats har tatt tid. Vi har greid å overbevise mange om at felles løsninger gir bedre løsninger for flere. Men det gjør meg fortsatt litt vondt at vi ikke har klart å få til mer samarbeid i regionen.

– Så du er ikke ferdig med jobben?

Bolstad smiler.

− Jeg skal nok trekke meg noe mer tilbake, men for regionen er det mange oppgaver som venter. Det fordrer at vi i enda større grad klarer å samarbeide både innen offentlig og privat sektor.

– Hvor mye tid investerer du i en jobb?

− Jobben i Herøya Industripark har vært en 24-timers jobb. Som parkvertskap kan du ikke melde deg ut. Skjer det noe her, så blir du involvert, men vi har bygd opp gode systemer og har kompetente mannskaper som gjør en fantastisk jobb når noe skjer.

– Hva har du lært?

− Jeg har lært mye om beslutningsprosesser, om å profesjonalisere industriparken og om relasjoner til kunder. Om hvordan jobbe for å få til resultater uten å ha full kontroll på eller eie produksjonen. Logikken er mye den samme for å få ting til å skje.

– Engasjementet ditt for utvikling og samarbeid, stopper det her?

− Jeg er engasjert i miljøer som bryr seg om industriutvikling i Grenland, og ønsker fortsatt å bidra til å skape utvikling og arbeidsplasser.

− Norge skal ikke være i tvil om hvor Grenland er og alt det spennende som skjer her, og hvis noen er interessert i at jeg bidrar, så er jeg jo her i området.

– Privatpersonen Bolstad. Hva gjør du når du ikke jobber?

− Jeg er veldig glad i musikk og både synger, og spiller trombone. Jeg er en del av 15-mannskoret som vi kaller Styrbord Halser. Vi sang nå sist på Shantyfestivalen i Langesund. Det går i sjømannviser, tradisjonelle og nye låter. 

− Kona Elin og jeg bor på Nystrand ved fjorden og har både brygge, kajakk og motorbåt. Der har vi hus og hytte i ett, derfor er vi alltid hjemme på sommeren. Da bruker vi den fantastiske skjærgården i Grenland.